Nå har jeg tenkt langt om lenge og lengre om langt… Og nå har jeg endelig bestemt meg! Jeg bare gjør det…

Det har vært stille fra meg en ukes tid. Dels fordi jeg forsøker å få til absolutt alt som fins i hele verden samtidig, og dels på grunn av min situasjon.

Min situasjon? Ja, det er akkurat der jeg har vært i tanke boksen. Skal jeg være så sårbar? Hvordan er det i forhold til fremtidige jobber og karriere? Hvordan setter jeg meg selv i forhold til videre fremgang i saken min? Jeg veit ikke, men det jeg har lært igjennom livet er at ærlighet varer faktisk lengst. Og om det kommer til å hjelpe andre og ikke minst meg selv og dele denne historien, så er det verdt det.

Det er så mye, og så sårt så jeg tenker å prøve å dele en del av “miniserien” en dag i uken, så får vi bare winge det as we go 😉

Ok, så hvor begynner jeg. Om noen lurer på hvorfor det står jeg jobber i bygg- og anlegg men allikevel kan dele innlegg her og trene mitt på dagen, så er det fordi jeg er sykemeldt… Sykemeldt for angst, depresjon og litt over gjennomsnittet utbrent. Jeg har ikke sett min datter på over 2 år, og jeg har rasert min private økonomi. Jepp, det er noe jeg ALDRI trodde skulle skje meg, men det gjorde det da. BOOM, så var hele livet veldig annerledes. Og det er det denne miniserien kommer til å handle om. Hvordan jeg havnet der…


Da kjører vi Del 1 av X antall innlegg i “miniserien – LIVET DELUXE”

av Zazu

Året er 2015, og faren til min datter og jeg hadde akkurat kjøpt hus i Nittedal.

Vi hadde kjøpt, pusset opp og solgt leiligheter sammen i flere år og kunne nå flotte oss i ett funkishus på Slattum. For de som ikke vet hvor det er, hopper du på linje 5 fra Oslo sentrum, kjører til siste stopp, så går du over Oslo grensa, voila! Barnehageplass hadde vi fått inne på feltet hvor vi bodde. Vi hadde ny bil, gode jobber og en fantastisk datter på 3år. Alt burde vært topp burde det ikke?

Problemet var at i mitt hode var forholdet allerede over… Så hvorfor gjør man det aldri slutt når man burde? Vi får komme tilbake til det.

Mener å huske det var september… Vi skulle til Tyskland med jobben på sikkerhetsmesse. Jeg gledet meg vilt til å komme meg ut døra! En hel helg! Ingenting jeg MÅTTE gjøre, ingen dårlig samvittighet for at jeg hadde lyst til å ligge på sofaen i stede for tur i skogen. Vi skulle på messe, vi skulle drikke og vi skulle kose oss!

La oss si det sånn, vi koste oss! Men vi koste oss kanskje litt for mye, for mitt i mellom GT og 15 i promille klarte jeg kunststykke å være utro.

Ett av mine problemer/egenskaper (kommer litt an på situasjonen) er at jeg føler for mye. Jeg har en mor Teresa side av meg selv som jeg ikke helt klarer å håndtere. Jeg blir ekstra glad, ekstra sint og ekstra lei meg. Det er nesten som jeg tar over smerten, gleden eller sorgen til de jeg snakker med. Jeg kjenner den selv på en måte… En av mine andre egenskaper er å bare slette ting fra hode. Slutte å tenke på det, det har ikke skjedd. Letteste måten å gjøre det på er ved rus.

Uansett, ett par måneder går og jeg møter på broren til min daværende samboer og dama hans på byen.

Jeg veit ikke helt hva som skjedde, men dårlig samvittighet har en finurlig måte å komme frem i fylla. Jeg er litt usikker på om jeg ville det skulle komme frem, eller om jeg faktisk trodde at jeg kunne si dette uten konsekvenser. Uansett hvilken, fortalte jeg hva som hadde skjedd til min samboers brors dame.

November endelig! Jeg skulle besøke Alison, en av mine beste venner fra ungdommen som hadde flyttet til London! Kofferten pakket og jeg sto på Gardemoen og gledet meg vilt. Vi hadde så mye å snakke om. Så mye som hadde skjedd, jeg kunne ikke vente.

Like før flyet skulle gå fikk jeg en telefon fra dama til broren. “Ehh hei…” Kjente angsten satt seg godt i brystet og skled nedover som en kniv i smør. Jeg kan ikke holde på dette lengre, fortsetter hun. Neivel sier jeg, men jeg står på Gardemoen på vei til London. Jeg forstår deg, og det er ikke din byrde og skulle bære, men jeg må få si dette selv når jeg er tilbake. Neste jeg hører er kun summetonen i røret og jeg går om bord på flyet…

Fortsettelse følger….

3 thoughts on “2015 | ÅRET HVOR HELE LIVET BLE SNUDD OPP NED”

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.