DEL 2 – MINISERIE “LIVET DELUXE”

AV ZAZU

Det er over 2 år siden jeg har sett deg og nå kom skrivet i posten om at du var innskrevet på skole… SKOLE! Jeg har vært borte halve livet ditt…

Fortsettelse fra forrige uke…

Fight or Flight med CROW air!

20 paniske meldinger senere satt jeg i flysetet klar for å innta FIGHT or FLIGHT!

Med medium pluss angst over situasjonen og hva som ventet meg når helgen var omme, bestilte jeg meg to vin og to vodka. Føles mindre ensomt om du drikker med det tomme flysetet ved siden av deg. LONDON BBY, mulig jeg blir hos deg for alltid…

Heathrow er travelt selv for en reisevant nomade. Jeg små snubler i overganger mellom fliser, rullebånd og teppegulv mens jeg prøver å finne bagasje, toget, telefon, ladebank, ledninger… Ja, jeg har ADHD, og en av de fine egenskapene som kommer med det er å gjøre absolutt alt som fins samtidig.

DER! endelig, telefonen er på. Mellom alt stresset og alkoholen hadde jeg egentlig glemt situasjonen jeg var i. “Welcome to England, bla bla bla det koster en million å ringe bla bla bla” før telefonen bare klikker med sms og innkommende anrop. FY FAEN DEN JÆVLA %#&!!¤# klarte hun ikke å holde den kråkete kjeften sin lukket i to dager!??? KØDDER DU!!????

Men SELVSAGT var det UMULIG å få til! Altså ja, dette er min skyld, men hallo? Vi hadde vært sammen i 6 år og hadde en datter sammen. Hvordan i helvete kunne det der være den beste måten for han å få vite det? Lurer ofte på om hun sitter i etterkant å tenker; “Ja.. det der løste jeg fint”

Slanger... la de ligge igjen i grøfta... 

Jeg har ikke møtt hu kråketryne etter dette, og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere den dagen jeg gjør det. Sikkert ikke optimalt.

Uansett, det verste jeg vet er å såre eller skuffe noen. Og jeg kan bli passe feig når jeg blir satt i en situasjon hvor jeg føler det slik. Jeg har blokkert venner av meg i flere måneder bare fordi jeg ikke kunne svare det jeg egentlig ville på hva de maste om. Heldigvis er dette noe jeg har blitt mye flinkere til med årene, men DA, og skulle ta en telefonen og bli konfrontert med noe du absolutt IKKE vet hvordan du skal forklare… PAH, jeg husker ikke en gang hva jeg endte med å si.

I etterkant har jeg tenkt jeg burde satt meg på første flyet hjem. Jeg burde ha vært tøffere og håndtert denne situasjonen annerledes, men jeg gjorde ikke det. Så hittil kan vi konkludere med at dette kun er min egen feil.

En ting jeg har brukt veldig mye tid på, som jeg kunne ønske flere kunne gjøre er å lytte til mennesker. Altså ikke bare høre, men LYTTE. Og ikke bare til ordene som kommer ut av munnen, men til hva de egentlig sier. For å klare det må man jobbe med sannhet og bevissthet. Og din eneste oppgave er å observere. Det gjør man ved å være til stede og kjenne på følelsene og tankene som dukker opp hos deg. Ikke dømme, kun observere, lytte, kjenne.

Togturen inn til London føltes ut som den tok for alltid. Jeg var tørst! Ca. 1,5 time senere ankom jeg Paddington stasjon hvor jeg skulle møte Alison når hun var ferdig på jobb. Jeg hadde rundt 6 timer til gode så jeg scannet raskt området i leting etter ett halv-scetzhy sted med ett klientell de fleste prøver å unngå. JACKPOT, brun mørk pub! På en og annen barkrakk, og spredd i ett og annet hjørnet satt noen fine mennesker som ikke pratet med hverandre. En egenskap jeg kan sette pris på i det humøret. HJEMME!

Hvor sliten er man om man kaster bort alt man har jobbet for uten å blunke?

Jeg hadde jobbet hardt for å komme dit jeg var på dette tidspunktet. Jeg startet å jobbe ute på byggeplass i 2003. Rett og slett for at jeg var så umulig å ha med å gjøre at min far og stefar tvang meg til å jobbe sammen med de for å få ut litt energi. Startet med riving, kjerneboring, betongskjæring. Holdt på med det i rundt 10 år før jeg ble forman, driftsleder, kalkulasjonsleder, prosjektleder og driftsjef. Stillingen som driftsjef var den jeg besatt mens dette skjedde. Dette var en stilling som allerede krevde VELDIG mye fra meg, nesten for mye allerede før dette.

Det var helt sykt mye å gjøre på jobb, som det alltid er i byggebransjen før ferier. Jeg mener å huske jeg satt med 12-13 jobber jeg regnet på hvor to av disse var store viktige jobber vi SKULLE ha. Når man i tillegg skal hente eller levere i barnehagen blir dagene for korte for å rekke arbeidsmengden og jeg ble sittende på natta og jobbe. Datteren min la seg kl. 19 og timene mellom 19 – 23 ble brukt på krangling og grining. Når man da helt tom innvendig skal sette seg ned å jobbe, få to timer søvn og starte på nytt blir man til slutt utbrent.

Det er så mye jeg burde gjort annerledes, men isteden for å sitte å surve over det nå, forsøker jeg heller å ta lærdom av det. Og det er faktisk få ting som jeg har lært så mye av som de siste årene. Det jeg der i mot angrer veldig på er at jeg ikke sykemeldte meg som jeg foreslo på jobben når jeg begynte å kjenne at dette kom til å gå til helevete. Men det er litt sånn, når man er en people pleaser. Det er vanskelig nok å ta steget for å fortelle sjefen hvordan ståa er og foreslå sykemelding for å komme igjennom dette. I det minste 50%. Og når du da blir møtt med negativitet rundt dette, gjør man ikke det. Nesten ett år senere sa jeg opp for å feste på heltid.

Fortsettelse følger…

LES DEL 1 HER

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.