Klokka ringer, den har ringt i over en time. Jeg begynner smått å våkne til live…Hva har skjedd, hvor er jeg? Jaha, stemmer det, jeg låste meg inn i boden i natt jeg. Prøver å reise meg, men tryner over 12 flasker med vodka. Ok, en rask dusj, så jobb…

Fortsettelse fra forrige uke…

Det er vanskelig for mennesker og sette seg inn i noe de ikke har opplevd eller sett selv. Det er litt som når jeg sier “husker jeg det ikke så har det ikke skjedd”. Men det er faktisk litt sånn at folk reagerer og oppfører seg ut ifra den bakgrunnen de har og hvilken verdier de har vokst opp med. Ingen er født for eksempel drittsekk, det er noe man blir gjennom det man opplever og erfaringer. Det kan man se på barn som har vokst opp med alkoholikere, narkomane eller vold i hjemmet. Man skulle tro når man har opplevd slike ting vil man ikke bli slik selv, men de gjør som regel det. Og når man tenker på det er det egentlig ikke så rart. For å håndtere sorg, motgang, glede og generelt alt livet har å by på trenger man ett vist grunnlag.

Nå skal det sies at jeg ikke har vokst opp med noe av dette, men jeg har kanskje følt meg oversett? Jeg skal i alle fall alltid klare meg selv, og jeg vet det er noe man ofte ser hos mennesker som har følt seg oversett eller ikke har hatt noen rundt seg. Og bare for å påpeke det, det trenger ikke å ha vært sånn. En person kan oppleve samme ting annerledes enn en annen selv om de begge var til stede. Viktig å huske på. Jeg er ingen svak person, kanskje en av de sterkeste jeg kjenner… ler! Men når det har vært veldig vanskelig over en lang periode og jeg til slutt føler det ekstremt håpløst er ikke jeg den personen som tar hjelp i andre. Det er ikke noe som kommer naturlig for meg. Når ting virkelig er helt i bunn, altså da mener jeg ALT er ett helvete, har jeg i stede for å snakke med de som er glad i meg, stukket fra de og gjort ting som gjør at jeg slipper å tenke. Så lenge man ikke har noen rundt seg som kjenner en godt får man ikke ubehagelige spørsmål. Det er akkurat som man bare sletter sitt opprinnelige liv og starter ett nytt. Det eneste som er så dumt med det, er for det første fungerer det kun i en periode og for det andre raserer man alt rundt seg og sårer alle som er glad i seg.

2016 var KAOS! Da jeg sa opp jobben følte jeg en helt utrolig lettelse. Jeg er en People pleaser og jeg viste jeg ikke var i stand til å gjøre en god jobb i den tilstanden jeg var i. Så i tillegg til kaoset på hjemmefronten og samvittigheten over dette, fikk jeg også på jobb samme følelse. Tidligere hadde jobben vært mitt “go to place” når jeg trengte å være alene, men nå var også dette ett sted som trigget angsten min. Jeg følte at alt var håpløst og jeg kunne ikke se noen utvei. Det virket ikke som noen forsto hvordan min hverdag så ut, selv om jeg forsøkte å fortelle det tusen ganger. Jeg hadde ikke mulighet til å sitte på jobben noe særlig lengre enn kl. 1500 pga. henting i barnehage. Min x var helt knust og lå hun i ett mørkt rom i kjelleren. Etter min datter hadde lagt seg var det tid for krangling og diskutering til ca. kl. 2300. VELDIG VELDIG følelsesmessig hardt. Da han la seg, begynte jeg med det jeg ikke klarte å bli ferdig på dagen. Anbud som skulle leveres osv. For å orke dette drakk jeg tusen kopper kaffe, så når klokken var 0400 og det var 2,5 timer til jeg måtte stå opp fikk jeg ikke sove. Jeg ble så sliten det er nesten helt ubeskrivelig.

Jeg husker det som det var i går. Noen kompiser og jeg hadde leid en suite på Scandic Holmenkollen for å sitte å gjemme oss bort. Det var kun noen dager etter at jeg hadde sluttet og jobbe, og den befriende følelsen av å kunne gjøre det samme som de jeg hang sammen med uten den tunge skyen av ansvar for anbud som skulle leveres og økonomi rapporter som skulle presenteres var fantastisk. Plutselig ringer telefonen og det var min x. Jeg går ut i gangen for å ta den. Jeg husker ikke akkurat hvem som hadde fortalt han det, men mener å huske det enten var jobben eller familien min. Selv etter fylte 30 år har de rundt meg en greie med munndiare. Skjønner fortsatt ikke hva han hadde med det å gjøre? Uansett, spør han meg hvorfor jeg ikke jobber der lengre. Jeg svarer det var opptil flere grunner til det, og at jeg ikke kunne forstå hva han hadde med det å gjøre. Jeg hadde krav på penger mens jeg var klar for en ny arbeidsplass. I tillegg trenger man ikke være rik for å gi barna sine en klem og kjærlighet. Uansett var han urikkelig. Så lenge jeg ikke jobbet der lengre ville han ikke jeg skulle treffe datteren min. Veit dere hva? Jeg forstår at slik jeg levde de dagene jeg ikke så min datter er absolutt grunnlag for bekymring, men de dagene jeg var sammen med henne var det ikke slik. Det var den eneste tiden hvor jeg hadde noe livsglede. Nå var dette tatt vekk, og jeg hadde ikke krefter til å kjempe imot.

Du fant meg alltid i området Karl Johan – Dronningens gate – Burger king – Skippergata – 7/11 – Perestrojka og Sir Winston og alle kjente meg der. Det var på en måte en måte å takle hvor vondt jeg hadde det og gjøre meg til en undergrunnskjendis. Dronningen av slummen. Etter byen stengte sto jeg utenfor 7/11 og håndplukket folk til nashspill. Alltid mye forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn. Og helst de verste jeg fant i alle ender av skalaen. Så handlet jeg inn det vi måtte behøve og satt de sammen i en leilighet for så å lene meg tilbake og ventet på at det skulle gå til helevete. Hvorfor gidde det? For å rydde opp i rotet dems etterpå vel. Hahaha for en fantastisk måte å føle seg bedre på….

Tenk det a. Jeg hadde en årsinntekt på rundt 850 000,-. I tidsperioden hvor jeg sluttet i jobben holdt de på med oppkjøp fra en aksjonær. Det vil si at aksjene jeg hadde i firma ble solgt til den nye aksjonæren. Jeg husker ikke eksakt beløp akkurat nå, men det var salg av aksjer, utbytte, overskudd fra salg av hus i tillegg til lønn og ekstremt mye kreditt gjorde til at jeg brukte opp ca. 4 millioner på 2 år. Jepp, så i tillegg til å miste alt jeg hadde satt jeg igjen med 1,3 millioner i kredittkort gjeld. Sitter for øvrig fortsatt å ruger på den kreditt gjelden.

Man kan jo lure på hva jeg brukte alle disse pengene på, for jeg sitter ikke igjen med noen ting. INGENTING. Frem til mai 2018 hadde jeg Rolexen min som ble kjøpt i alt kaoset. Jeg elsket den klokken. Sørger fortsatt over den. Rolex Submariner stål og 18k gull birthyear. Altså 84 modell som meg!

Men hvor ble klokken av i mai 2018? Selvsagt var det en som ranet meg for den rett utenfor døren min. Hadde jeg forsikret den da? Selvsagt ikke. Så 100k kan vi i alle fall gjøre rede for. Resten da? Er rimelig sikker på at både Sir Winston og Perestrojka hadde den beste omsetningen noen gang. Spesielt Sir Winston. La igjen rundt 10k der hver dag. Godt jeg er glad i å spandere. Og Burger King er nå lagt ned så virket ikke som om de tålte at dronningen av dronningens gate var borte. Pappa pleide alltid å kalle meg kongen på bar bakke. Stemmer godt fortsatt det…

Det var ikke kun sorgen med oss i 2016. Det ble også noen ekstravagante ferieturer som var helt fantastiske! For eksempel når Larisa og jeg dro til Italia. En flaske vann kostet 95kr i minibaren på rommet. Ble dyrt ved avreise. Men vi koste oss! Vi koste oss maks!

På en gammel nedlagt vingård med utsikt over Toscana <3

Kjøpte en del klær husker jeg. FETE DYRE FANTASTISKE klær. Når jeg skulle flytte fra sentrum la jeg alle tingene mine på ett lager. Det eneste jeg ikke ville legge der var de klærne og tingene jeg brukte mest og som var dyrest. Så jeg burde jo fortsatt ha disse? Nope. De klarte ikke å komme seg fra sentrum til toppen av løkka fordi han som skulle kjøre det ble skutt på i bilen! Altså… Hvor bor vi? Var det Campton eller Oslo? Året senere fant jeg faktisk noen av tingene mine på søndagsmarkedet i Birkelund parken. Ble ikke overrasket en gang. Så der kan vi redegjøre for ca. 250k til.

Så var det alle disse så kalte vennene mine da. Jeg veit ikke hvor mye gjeld og husleier jeg har betalt for andre. I god tro om at de skulle betale meg tilbake. Jeg ville bare at noen skulle hjelpe de. Hvordan skulle de klare å bli rusfrie om de ikke hadde ett sted å bo? Skjønte i ettertid at det er slik de gjør mot alle. OHH nytt kjøtt i byen. Det skal melkes til det fulle. De begynte nesten og krangle seg i mellom vet du, om hvem som var best venn. Det vil si, om hvem som skulle melke denne kua mest. Jeg var så sliten så jeg bare lot det skje. I tillegg til at jeg har ett godt hjerte, så jeg ser det beste i alle. Han er egentlig en god gutt vet du….. hehehehe, man må jo le litt også. Vi hadde mye gøy og jeg har vokst veldig mye som person de siste årene.

Rundt november 2016 var kaoset var på topp. Jeg ble innblandet i mye saker hos politiet og tok helt fjerne valg. Jo lengre man er i det miljøet jo mer kynisk blir man. I tillegg til at man ser så mye dritt og sorg hele tiden blir det som de fleste synes er helt vanvittig like vanlig som å hente posten. Jeg kommer tilbake til dette…

Da vi rundet 2016 og gikk inn i 2017 var jeg fast bestemt på at dette skulle bli ett bra år. Der tok jeg så skammelig feil…

Fortsettelse følger…

Sjekk videoen til denne. ELSKER!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.